Natur- og klimakrisa er en “verdikrise”

– Naturen gir oss ressurser til mat, bolig, og oppvarming. Men den gir også opplevelser, identitet og steder å være sammen. Dette er verdier som forskning viser har stor betydning for mennesker, kanskje større enn vi skulle tro, forklarer Arild Vatn, forsker ved NMBU og medforfatter i den internasjonale studien.

Norske medforfattere:

• Arild Vatn (forsker ved NMBU)
• Erik Gomez-Baggethun (forsker ved NMBU)
• David N. Barton (forsker ved NINA)

Hemmer et bærekraftig og rettferdig samfunn

Natur verdsettes i dag først og fremst gjennom markedet, og hvorvidt noe kan omsettes der. For eksempel olje, strøm og tømmer. Andre aspekter gis begrenset vekt, slik som at naturen kan bidra til god vannkvalitet, rensing av luft og pollinering.

I tillegg har natur altså en kulturell verdi og andre verdier som det vanskelig kan settes en prislapp på. Prisen på de ulike varene gjenspeiler ikke dette.

Også i naturvernpolitikken blir visse verdier prioritert fremfor andre, som for eksempel ved opprettelse av verneområder. Her ignoreres ofte lokale samfunn og urfolk, med kunnskap og skikker som ofte bedre kan beskytte naturen.

– Vi må ha prosesser som ivaretar verdiene til flere berørte grupper og interessenter i beslutninger, sier forsker ved NINA, David N. Barton. 

Forskerne konkluderer i studien med at et skifte i hvordan natur verdsettes er essensielt dersom vi skal nå målene om bærekraftig utvikling og unngå en omfattende og alvorlig naturkrise.

– Globale avtaler som FNs Naturavtale (GBF) og FNs bærekraftsmål fremmer inkludering i verdisetting av natur, men fortsatt så er det et snevert utvalg av markedsbaserte verdier som prioriteres av beslutningstagere har Unai Pascual uttalt, leder for studien og professor ved Basque Centre for Climate Change.

Studien baserer seg på Naturpanelets rapport om verdier og verdsetting av natur fra 2022, hvor Pascual var en av lederne. Studien sammenstiller data fra denne rapporten og fremhever de viktigste funnene.

Befolkningen må bli hørt

Et hovedbudskap i studien er at vi trenger språk og begreper som gir oss grunnlag for en mer helhetlig verdivurdering av natur. Studien presenterer et slikt begrepsapparat, og viser at det allerede finnes et stort spekter av metoder som kan synliggjøre mangfoldet i hvordan mennesker verdsetter natur.

– Vi har altså verktøyene for å fange opp disse verdiene. Det vi mangler er systemer for å ta hensyn til dem når beslutninger fattes, sier Vatn. – Metodene blir nå i liten grad benyttet av politikere eller andre viktige beslutningstagere.

I studien identifiseres ulike måter å få til endring i hvordan natur vurderes i politikk og beslutningsprosesser. Blant annet må befolkningen inkluderes mer direkte i beslutninger, slik at man kan redusere hvor mye de snevre interessene får bestemme, og for å få mer bredde i vurderingene.

I Norge, for eksempel, er en utbygger selv bestilleren av konsekvensutredninger.

– Flere norske forskere råder til å bryte dette båndet mellom utbyggere og utreder. Slik kan naturverdier vurderes mer nøytralt, og ikke bare vektlegge utbyggers egeninteresser.

I den grønne omstillingen vi må gjennom må rammeverket for forvaltning av natur gjennomgås og oppdateres. Det innebærer institusjonelle endringer og normendringer.

– For å oppnå nye fremgangsmåter i verdisetting av natur må vi endre lovene og reglene som setter rammer for beslutninger og rettighetsavveininger. Vi vil også måtte redefinere begreper som «utvikling» og «velstand». Slik kan vi løse utfordringer med tap av naturmangfold og endring av klima, sier Vatn.